ÅRSPLAN FOR LASSEBAKKEN BARNEHAGE

EN BARNEHAGE MED GODE RELASJONER, VARME OG HUMOR.

FORORD

Årsplanen vår tar utgangspunkt i barnehageloven og rammeplan for barnehager. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgave. Innholdet skal blant annet bygge på et helhetlig læringssyn. Hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt de sju fagområdene viktige deler av barnehagens læringsmiljø.

Barnehagen:

Lassebakken barnehage er en stiftelse. Samarbeidsutvalget i barnehagen består av minst to representanter fra foreldrene og to representant fra de ansatte og daglig leder i barnehagen.

Personalet:

Vi er til sammen 13 ansatte i barnehagen. Lise Holst er daglig leder, Norlys Andersen er pedagogisk leder på Toppen, Helene Johannesen er pedagogisk leder i Lasseliten og Vera Ferizi er førskolelærer som fungerer som pedagog 2 på Toppen. Unni Skårnes, arbeider i begge avdelinger, Wenche Marie Myhre, som også er verneombud, Marie Jacobsen, Elin Gundhus, Sharmen Maraouf, Solveig Henriksen og May-Lisbeth Strøm Kristiansen er pedagogiske medarbeidere og gjør hverdagen hyggelig og lærerik for barna deres. Martine Nøkleby Johnsen bidrar som Barne og Ungdomsarbeider. Videre har vi Bjørg Cleary som er ansatt som spesialpedagog og i tillegg har vi Ese Tug som fast vikar hos oss.

Lise Holst

 

Mål for Stiftelsen Lassebakken barnehage

Vi vil at Stiftelsen Lassebakken barnehage skal være et arbeidsted/tilholdssted der barn og voksne trives, er i aktivitet og holder seg friske. Et sted man har lyst til å gå til og som virker slik at man får glade brukere, foresatte og ansatte. Barnehagen skal være «åpen» og i stadig utvikling, en institusjon hvor alle skal kunne bidra med noe. Vi ønsker oss en økonomi som gjør det mulig å oppjustere oss når det er nødvendig slik at barn og voksne føler at de har et tilholdssted/arbeidssted de er stolte av.

Vår visjon:

Liten og trygg

Varme og humor

Stabilitet

 

Formålsparagrafen

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

 

Foreldresamarbeid

Samarbeid med hjemmet betyr mye for at barnet skal få fullt utbytte av barnehagen. Etter at vi i 1996 fikk ”Rammeplan for barnehager” er det blitt lagt ekstra vekt på foreldrenes innvirkning/medvirkning. Rammeplanen finnes på regjeringen.no, kunnskapsdepartementet /barnehager.

To ganger i året har vi foreldremøter hvor man får felles informasjon, har foredragsholdere, diskusjoner eller kanskje bare prater sammen om barna og det pedagogiske innholdet i barnehagen.

Vi er opptatt av et godt foreldresamarbeid, vi ønsker at barnehagen skal være et sted hvor både barn og foreldre skal føle seg hjemme. Et godt samarbeid mellom hjem og barnehage er en forutsetning for at vi skal lykkes med å utvikle en god barnehage. Tillit mellom foreldre og ansatte skaper trivsel både for barna, foreldrene og de ansatte. Møte i garderoben når barnet kommer er det viktigste møte. Her utveksles det info og barnet skal få en god start på dagen sin.

For at samarbeidet skal fungere best mulig er vi avhengig av konstruktive tilbakemeldinger fra dere foresatte.

Men et godt klima dyrkes frem av positivitet. Har dere noe godt å formidle del det med alle, er det noe negativt så ta det opp med den det gjelder så finner vi en løsning

 

Barns medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven § 3)

Barns mulighet til medvirkning handler i stor grad om voksnes selvinnsikt, forståelse og holdninger til barn. Medvirkning krever refleksjon fra oss voksne, og at vi er vare for barnas ønsker og behov. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det og som voksne i barnehagen ønsker vi å oppmuntre barna aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger. Dette krever deltakende og nærværende voksne som ser barna.

Medvirkning oppnås ikke ved bruk av spesielle teknikker eller programmer. For å lykkes må man arbeide med holdningene til alle i personalgruppen. Barn er unike, inkluderende og kunnskapsrike mennesker som vi voksne er så heldige å bli kjent med.

Her i Lassebakken legger vi derfor vekt på å:

•Legge til rette for samtale hvor vi lytter og tar barnas ønsker og behov på alvor

•Lytte og registrerer barnas kroppsspråk og følelsesuttrykk

•Lytte og registrere barnas kroppsspråk og følelsesuttrykk

•La barna delta i planleggingen av det daglige arbeidet i barnehagen

•Være tilstedet sammen med barna i både lek og aktiviteter

•Være anerkjennende i vår omgang med barna

•Gi barna valgmuligheter

•Skape et fysisk miljø inne og ute hvor det finnes materialer og miljøer som passer alle de ulike barnas interesser og behov

•Være klare, tydlige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til både enkeltbarna og barnegruppa som helhet.

 "Jeg kan, jeg vil - jeg tør og jeg får lov til"

 

Konkrete eksempler på hvordan barns medvirkning kan vises i hverdagen:

•Velge dessert evt. lunsj, sang og lek på bursdagen sin

•Være deltagende i innkjøp av leker og materiell

•Velge matsang

•Velge aktivitet i samlingsstund

•Velge hvor vi skal på tur

•Velge hvor og hvor lenge de vil leke

•Påkledning, de gule eller røde vottene etc.

•Være deltagende i planlegging av hverdagen

 

Læring

Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Bhg.loven § 2.)

Grunnlaget for menneskets læringsprosess legges de første leveårene. Det er i denne perioden i livet utviklingen er aller størst. Alle har vi barndomsminner vi husker spesielt godt fordi de er knyttet til opplevelser. Og nettopp opplevelser er det største utgangspunktet for barns læring. Det gamle visdomsordet understreker at vi lærer best gjennom direkte erfaring fra virkeligheten.

Samtidig henger læring tett sammen med lek, oppdragelse og omsorg og foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og miljøet barnet lever i. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner er en forutsetning for god læring, og opplevelse av glede og mestring.

I barnehagen legger vi til rette for både formelle og uformelle opplevelsessituasjoner hvor barna får erfaringer knyttet til alle de sju fagområdene. Dette kan være i små grupper, i samlingsstund, ute på turer, her og nå situasjoner, i hverdagsaktiviteter eller i leken. Vi er opptatt av at de voksne skal være tilstede for å gi støtte og utfordringer knyttet til barnas læringserfaringer.

Jeg hører og glemmer

Jeg ser og husker

Jeg gjør og forstår

 

Sosial kompetanse

Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (barnehageloven § 2)

Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Barn med sosial kompetanse vet hvordan de skal ta initiativ til, sette seg inn i andres situasjon, fortsette, tilpasse seg, endre og avslutte samhandlinger ettersom situasjonene forandrer seg. De kan kodene for å opprette og bevare lek og vennskap.

Vi i Lassebakken ønsker å legge til rette for et miljø preget av gode følelsesmessige opplevelser, da de gjennom omsorg, lek og læring vil få mulighet til både å tilegne seg og gi uttrykk for at de kan vise omsorg, ta hensyn, vise medfølelse og sette seg inn i andres situasjon. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen.

Barn lærer gjennom:

•Imitering av modeller

•Positive og negative erfaringer

•Speiling - hjelp til å se sin egen adferd gjennom andres øyne

•Forsterkning av adferd (påførte konsekvenser av handlinger som kan oppleves positive og negative)

Det er viktig at barnehagen og hjemmet kommuniserer godt og tar felles ansvar for arbeidet med sosial utvikling hos barna.

Vi jobber kontinuerlig med å utvikle sosialkompetanse hos barna. Det er 6 mål-områder vi vil gjerne jobbe med:

 

Kompetanseområde:        Beskrivelse: Ferdigheter: Barn lærer:
Empati Gjenkjenne og skille mellom egne og andres føleleser, kunne lytte, se ting fra andres ståsted og ta hensyn

Jeg;

  • ser/legger merke til når noen blir lei seg
  • sier ifra hvis jeg ser andre blir plager
  • prøver å trøste når noen blir lei seg
Samarbeid og ansvarsfølelse Følger beskjeder, vente på ordet, kunne rydde, føle og ta ansvar for egne og andres ting

Jeg;

  • kan vente på tur
  • kan dele
  • kan hjelpe andre
  • kan følge regler og beskjeder
Positiv selvhevdelse Akseptere og be om hjelp, kunne ta kontakt på en passende måte, hevde sine rettigheter på en akseptabel måte, skaffe seg venner, "lese" sosiale situasjoner og innrette seg

Jeg;

  • sier ifra til en voksen hvis jeg blir plaget eller ikke har det bra
  • viser at jeg kan leke med mange forskjellige barn
  • klarer å komme inn i lek med andre uten hjelp
  • når vi leker sammen, får de andre og jeg bestemme litt hver
  • følger regler i leker og spill
  • deltar i opptreden på scenen sammen med gruppa
Lek, glede og humor Kunne leke med alle, glede seg over ting i hverdagen og se det humoristiske i en del situasjoner -alene og sammen med andre

Jeg;

  • har venner når jeg er i barnehagen
  • leker i barnehagen
  • sier ja når noen vil leke med meg
  • prøver å gjøre andre glad
  • kan le sammen med andre når noe er morsomt
  • kan vise og snakke om at jeg gleder meg til noe
  • kan le og gi applaus når andre opptrer
Selvkontroll Takle uenighet, kunne tilgi, takle frustrasjoner og egne feil og opptre forsonende

Jeg;

  • takler at noen av og til bestemmer over meg
  • kan være sint uten å gjøre andre vondt
  • kan vente på tur
Prososial adferd Gjøre nytte for seg og rose andre. Glede seg over andres prestasjoner og vise høflighet

Jeg;

  • sier takk når jeg får noe, eller når jeg får lov til noe
  • kan si takk for lånet og takk for hjelpen
  • bruker "vær så god"
  • ber om noe på en høflig måte
  • hilser på de jeg møter
  • sier hadet og takk for i dag når vi går fra hverandre
  • sitter i ro når jeg spiser
  • klarer å rose andre

 

 

Dagsrytmen Lasseliten Dagsrytmen Toppen
07.15 Barnehagen åpner 07.15 Barnehagen åpner
08.30-09.00 Frokost 08.30-09.00 Frokost
09.00-11.30 Lek og aktiviteter 09.00-12.00 Gruppeaktiviteter og lek
11.30-12.15 Lunsj 12.00-13.00 Lunsj
12.15-14.14 Soving/hvilestund 13.00-14.00 Hvilestund, rolig aktivitet
14.15 Frukt 14.00-14.15 Frukt
14.15-15.30 Lek inne eller ute 14.15-15.30 Lek inne eller ute
15.30 Knekkebrød/brød 15.30 Knekkebrød
16.45 Barnehagen stengt 16.45 Barnehagen stengt

 

Rutiner og praktiske opplysninger

• Skiftetøy til enhver anledning. Det meste bør være merket med navn for å unngå at ting blir borte.

• Barnehagen tar 250kr pr måned i matpenger. Dette er inkludert i oppholdsbetalingen.

• Alle skal ha med seg 2frukter hver uke. Vi har fruktstund hver ettermiddag etter hviling.

• Betalingen er den 1. i hver måned. Purregebyr på 30 kroner etter 14dager. Hvis det er gått 2måneder uten at det er betalt, vil plassen bli tatt opp til vurdering. Juli er betalingsfri.

• Ved for sen henting skal det uoppfordres gis 100kr til personalet som er på vakt.

• Hver fredag og onsdag er det smøredag på Toppen. Barna får frokost og lunsj denne dagen. I Lasseliten har barna med seg matpakke til frokost, de får lunsj i barnehagen hver dag.

• Foreldremøter avholdes 2.ganger pr år. De som ønsker kan få en utviklingssamtale i løpet av høsten. Alle får tilbudet i løpet av våren.

• Vi ønsker at hvert barn tar med seg en liten pute og kosedyr til hvilestund.

• Dugnader: barnehagen har to dugnader i året, dette er noe foreldre forplikter seg til å delta i. Hvis man absolutt ikke kan delta på de oppsatte dugnadsdagene , skal man betale 800,00 kr.

• Barna trenger hensiktsmessige klær til ute og innelek. Klærne må være merket, en vannfast tusj gjør nytten. Ekstra skift og tøfler/innesko bør være i barnehagen samt regntøy og gummistøvler. Barnehagen står ikke ansvarlig for det barnet velger å ta med av kosedyr, bøker etc.

• Det er fint om man melder fra om syke barn/fravær så fort som mulig. Videre er det best om man ringer hvis man kommer senere enn 9.30 i barnehagen slik at man ikke opplever å komme til tom barnehage.

 

Når barnet er sykt

Hvis barnet blir sykt i barnehagen vil personalet ringe en av foreldrene/foresatte slik at barnet kan bli hentet. Ved enkelte sykdommer som for eksempel øyekatarr er det viktig å oppsøke lege og sette i gang med behandling.

Barnet skal helst være hjemme første behandlingsdag, pga stor smittefare. Har barnet hatt feber, bør det være hjemme en ekstra dag for å restituere seg. Ved diare/oppkast er det også viktig å holde barnet hjemme til det er friskt og til det har inntatt et ordentlig måltid. Ved annen sykdom som for eksempel vannkopper bør man også holde barnet hjemme til ”sårene er tørket”.

Vi er ute hver dag og barnet bør bli hjemme hvis det ikke kan fungere ute. 

Ansvar: Personalet har ansvar for barna den tiden de er innenfor barnehagens område og åpningstid. Den som følger inn skal sørge for avkledning og at barnet har fått kontakt med en voksen. Ved henting er ansvaret igjen foreldrenes. Vi har blitt enige på foreldremøtet i mars 2010 at foreldrene har ansvaret for barnet når de er tilstede i barnehagen.

Hvis en annen voksen kommer og henter barnet, skal b.h. ha beskjed på forhånd.

 

Ved ulykker/brann

Dersom vi må evakuere barna fra barnehagen har vi avtale med Danvik skole (unntatt ferie) om å få bruke SFO som møteplass. Dette fordi det lett kan bli kaos. Ved kriser kontaktes vi på mobil; 97153670 (Lise)

 

FERIE OG PLANLEGGINGSDAGER

Juleferie; siste dag før ferien 22.12.17 – vi åpner igjen 02.01.18

Påskeferie; Fra 26.03.18- Til 03.04.18

Sommerferie; Fra uke 28 til uke 31 (med forbehold om endringer).

Planleggingsdager; Fredag 17.11.17 (De andre vil vi komme tilbake til...)

 

 

Pedagogiske opplegg i Lassebakken

Fagområde: 3.3 Kunst, kultur og kreativitet

Teateropplevelse

Barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Gjennom rolleleker, dans, lek eventyr på egen hånd, dramatisering av sanger/bøker og fantasireiser får barna prøve ut nye ting de kanskje ikke har opplevd før. Målet er å gi barna kulturelle opplevelser gjennom felleskap.

Førskolegruppen har sin egen teaterforestilling i vår. Tema som de selv velger å vise i barnehagen.

Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold, 5. ledd)

Forming/snekring

Barna får øvd sin finmotorikk gjennom ulike formingsaktiviteter f.eks billedkunst, kunsthåndverk, maleri, etc. Gjennom rike erfaringer med kunst og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon.

Fagområde: 3.2 Kropp, bevegelse og helse

Trim/tur/dans

Barn er naturlige, kroppslige aktive og uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslige aktiviteter, lærer barna seg selv og verden å kjenne. V

i vil bidra til å fremme den motoriske utviklingen gjennom mange og varierte kroppslige utfordringer både ute og inne og gjennom et sunt kosthold. Barn vil oppleve glede ved å være ute f. eks turer i skogen (besøk til gamma vår) og bli kjent med nærområdet. De har mulighet til å søke fysiske utfordringer og prøve ut sine kroppslige muligheter. Barna videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet gjennom dans.

Rammeplanen sier;

Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring, skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer, videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige få kunnskap om menneskekroppen og forståelse

Fagområde: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst, 3.4 Natur, miljø og teknikk og 3.6 Nærmiljø og samfunn

Språkgruppe

Vi jobber systematisk for å gi barn tidlig og god språkstimulering, det er viktig for oss at barna i språkgruppen får en mestringsopplevelse. De lærer språk best når de er motiverte og interesserte.

Vi har fokus for å oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk. Vi bruker Foreldre som ressurs, bruk konkret, varierte opplevelser, eventyr, rim, regler, sanger og skriftspråkstimulering.

Barn lærer helhetlig når de bruker sansene! Barn må se, høre, føle, røre, lukte og gjøre.

Rytme: Gjennom arbeid med rytme i form av rim, regler, klappeleker og lignende vil vi gi barna muligheten til å leke seg med rytme og få en begynnende forståelse for det. Vi bruker også rytmeinstrumenter.

Høytlesning og fortelling:

Fagområdene 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst og 3.5 Etikk, religion og filosofi.

Her står det at personalet må skape et miljø hvor barn må få oppleve og bli lest for daglig (KD, 2011, s. 41) Videre sier Rammeplanen at «Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold.» Det er derfor viktig at barnehagen jobber med språk og litteratur. Vi har både planlagte og tilrettelagte høytlesningsstunder og den spontane lesingen. Når det gjelder de planlagte høytlesningsstundene velger vi ikke ut en tilfeldig bok, men vurderer i forhold til barnegruppen som skal være med, interesse, hvordan boka skal presenteres og formidles, og være godt kjent med boka for å kunne gi en engasjert presentasjon. Vi har også muntlige fortellinger som barna også må få oppleve daglig som Rammeplanen sier, hvor vi samtaler om opplevelser, tanker, følelser, fantaserer som er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Ved disse aktivitetene videreutvikler barna sine begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd.

Matlaging/ baking:

3.2 Kropp, bevegelse og helse, 3.7 Antall, rom og form, 3.3 Kunst, kultur og kreativitet er tre fagområder fra Rammeplanen som sier at «barn skal få kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydning av gode vaner og sunt kosthold.» (KD, 2011, s. 42) Matlaging gir barna felles positive opplevelser og er en felles aktivitet. Barn for medvirke ved å for eksempel vaske grønnsaker og frukt, sette varene på plass, dekke bord osv. «Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.» (Barnehageloven § 1 Formål, 2. ledd) Det er ingen aldersgrense for å hjelpe til på kjøkkenet! Ved matlaging for barn erfaringer med volum, vekt, regning og tid. De kan for eksempel hjelpe til med oppskriften, en løk, to tomat, tre egg…

Rammeplanen sier også at personalet skal legge til rette for at barna får erfaringer med ulike typer mål, stimulere til å fundere vekt, volum og tid (KD, 2011, s. 49) Vi har som mål å ha med barna ved matlagingen, og på denne måten blir maten en del av et pedagogisk opplegg som flere mål i Rammeplanen blir ivaretatt. Barna får også lære hva norsk matkultur innebærer og får erfaringer og smaksopplevelser fra andre kulturer som for eksempel i FN- dagen. På denne måten får barna styrke sine kulturelle identitet.

Musikk:

Musikk er en del av fagområdene 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst og 3.3 Kunst, kultur og kreativitet. Fagområdene favner om det å få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelser, eksperimentering, skapende virksomhet, tenking og kommunikasjon. Barnehagen kan formidle ulike sjangre og kulturer innenfor faget musikk. Musikken er også et godt hjelpemiddel til å fremme god språkutvikling for spesielt barn som skal lære ett eller flere språk hvor språk er et viktig tema som vi jobber mye med. Vi ønsker å gi barna gode erfaringer med språk og lyder.

Vi har også hvilestund og avslapping i barnehagen, og vi bruker avslappende musikk for å få barna til å hvile.  

 

Årstema 2017/2018

Lassebakken er en løvebarnehage!

 

Vi skal jobbe med barnehagens rammeplan 2017 og sette fokus på programmet «Være Sammen», et kompetanseløft for tidlig innsats og endringsarbeid i barnehagen. Vi er autoritative voksne som er varme, tydelige og grensesettende. Gjennom å opparbeide gode relasjoner, får vi gode erfaringer med barn. Hvis man har en god relasjon til et barn øker også effekten av grensesettingen. Barnet må vite at du vil det vel og setter grenser for å hjelpe det. En god relasjon er nødvendig for i det hele tatt kunne sette gode grenser for barn, og at barn respekterer og følger disse grensene.

Lassebakken har valgt å jobbe med et felles tema gjennom hele året, fordi vi vil belyse temaet vennskap gjennom Hakkebakkeskogen. Alle skal være venner og ingen spise hverandre. Være Sammen er en fast del av årstemaet. Det synes vi er flott!


Barnehagen skal møte barna med respekt og anerkjennelse. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse i barnehagen hver dag (barns medvirkning), derfor det blir en viktig brikke i vårt årstema.
Fagområder gjennom hele året…


Kommunikasjon, språk og tekst

- Eventyr, sanger, samtaler
- Lytting
- Kroppspråk
- Begrepslæring
- Rim og regler
- Rollespill
- Munnmotorikkleker


Kropp, bevegelse, mat og helse

- Tur i skogen og nærmiljø
- Barn får kunnskap om sunn mat
- Dans og kroppsregler
- Bevegelsesstasjoner
- Bruk kropp gjennom dramatisering
- Matlaging
- Forming


Kunst, kultur og kreativitet

- Musikk, dramalek, rollespill
- Barna lærer om forfatter Thorbjørn Egner
- Barnekultur
- Lassebakken med ulike nasjonaliteter
- Markering av FN-dagen
- Forming
- Ser på bilder og samtaler om dette
- Teaterforestilling


Natur, miljø og teknologi

- Bli kjent med gamma (Lassebakkens utested) og naturen
- Brannøvelse
- Ute i all slags vær
- Lære mer om skogsdyr
- Undre oss over årstidene gjennom turer
- Eksperimenter
- Samtaler rundt et godt miljø


Etikk, religion og filosofi

- Vennskap, samvær og likeverd uansett bakgrunn
- Nestekjærlighet
- Få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner: St. Lucia,   Julevandring/påskevandring
- Markering av andre religioner

Nærmiljø og samfunn

- Vi bruker boka Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen og programmet Være sammen for å formidle samvær og likeverd
- Vi besøker ulike steder til gode opplevelser og læringsmuligheter
- Vi bruker mediene (Får besøk av Strømsgodset ( For eksempel. barnas besteforeldre), for at barn skal lære å utvide sine erfaringer
- Stimulerer kontakt mellom barna
- Vi snakker om Lassebakkens mangfold


Antall, rom og form

- Tallforståelse, sortering, klassifisering, finne ting i skogen, sameligning
- Undre oss over ulikheter og likheter
- Vi stimulerer barnas evne til å bruke språket aktivt for logisk tenkning

 

Årstema er: Dyrene i Hakkebakkeskogen


Som året går…


August:

Det er oppstart på et nytt barnehageår og tilvenning av nye barn. Barn og voksne vil bygge gode relasjoner til de nye barna.

Vi ønsker at barna får en følelse av «Det skal være godt å være meg» og «Lassebakken barnehage er et fint sted å være».

Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven § 1 Formål, 3. ledd).

 

September:

Samtaler: Vi snakker om forfatteren Thorbjørn Eigner som skrivet Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen.

Sanger: Grønnsakspisevise og brannsangen 110.

Vi markerer Id ved å snakke og vise bilder i en liten samling. Id betyr i seg selv fest eller høytid, og er en muslimsk høytid som markerer slutten på fastemåneden ramadan.

Forming: Høstbilder.

Turer: for å handle grønnsaker, tur til gamma og nærområdet.

Matlaging: Lager sunn mat med grønnsaker.

Dans: Grønnsakspisesangen.

Brannøvelse: Hånddukene Eldar & Vanja brukes i rollespill for å fortelle barna hvor farlig det er å leke med fyrstikker og levende lys.

Månedssitat: Respekt for hverandre

 

Oktober:

Vi leser og hører eventyret sjette kapittel: Bestemor skogmus går på besøk

Sanger: Bestemor flyvevise og vennskap «vi er venner, vi er sammen». Samtaler: Kommenterer bilder fra sangene.

Tur: Hvordan ser skogen ut i høst? Tur til gamma og nærområdet. Finne høstblader:» Hvor mange har du funnet? Hvordan ser de ut? Har du sett noen skogsdyr? etc.»

Markering av FN-dagen, snakke om alle nasjonaliteter vi har i barnehagen, felles samling med musikk, dans og eventyr. Vi legger vekt på kulturforskjeller.

Dans: Vi er venner, vi er sammen.

Forming: Vi lager flagg, bilder med høstblader.

Eksperiment: Hvordan kan vi lage vind?.

Tar opp poteter fra hagen vår sammen med barna. Samtaler: Hvor mange poteter kommer ut fra hagen, søtpoteter vs. vanlige poteter og om hva kan man lage fra poteter.

Månedssitat: Fred og trygghet

 

November:

Sanger: Bakemester Harepus og Pepperkakebaker.

Ser på filmen Hakkebakkeskogen.

Vi leser og hører eventyret tredje kapittel som handler om bakemester Harepus og bakergutten og om dobbeltpepprede pepperkaker. Vi baker pepperkaker

Tur til gamma og nærområdet: Leter etter dyrespor ute i naturen, kan vi se kongler i skogen som er spist på av mus?

Forming: Juleveksted

Samvær i hakkebakkeskogen: Alle dyrene i skogen må være venner. Ingen får lov til å spise hverandre. Den som er doven og ikke finner mat selv, må ikke ta mat fra andre. Det handler om at vi skal være snille mot hverandre.

Vi snakker om regler om samvær og likeverd: Ikke snakke stygt om hverandre, alle mennesker har like mye verdt og skal tas på alvor uansett hvem de er og hvordan de er.

Måndenssitat: Være snille med hverandre

 

Desember:

Dette er et måned med juleforberedelser, mye kos og adventsstund. Vi markerer Lucia hvor foreldre/foresatte blir invitert til en koselig morgenstund. Videre har vi nissefest med grøt som er kun for barna og de ansatte.

Sanger: Julesanger

Forming: Juleverksted

Tur: Besøk til biblioteket og Julevandring i Strømsø kirke for førskolebarna

Månedssitat: Respekt for hverandre

 


 

Januar:

I januar vil vi være mye ute å leke i snøen håper vi, her kan vi lage figurene fra Hakkebakkeskogen, snølykter og snøengler. Kanskje vi finner spor etter Klatremus eller Mikkel rev i snøen på vei til Gamma? Hvordan ser skogen ut om vinteren? Hva gjør dyra om vinteren?

Foreldrene arrangerer juletrefest i januar.


Februar:

I februar har vi karneval og fastelavn. Fastelavn er en festtid og betyr kvelden før fastens begynnelse. Karneval var en utbredt fornøyelse i fastelavnstiden.

Vi tar utgangspunkt i Hakkebakkeskogen, men barna kan kle seg ut i det de har lyst til. På forhånd formidler vi om hvorfor vi feirer Karneval.

Formingen: karnevals pynt/gjenstander og barna er deltagende på hva vi skal lage.

Feiring av fastelavn: Vi danser, bruker rytmeinstrumenter, har katta i sekken og går inn i ulike roller. Dette er felles for Toppen og Lasseliten.

I februar er det også samefolkets dag. Vi vil markere/formidle dette gjennom bøker og bilder.


Mars:

Denne måneden vil vi ha fokus på påske og hvorfor vi feirer påske. Vi vil formidle og markerer påsketiden med påskevandring i kirken, lese bøker og se film, vi synger vår/påskesanger.

Vi vil også ha «påskerenn». Hvor vi aker/akekonkurranse og griller pølser. Dette er felles for begge avdelingene.


April:

Det begynner å dukke opp knopper og blomster ute. Fuglene kvitrer og snøen smelter. Hakkebakkeskogen kjenner at vinteren slipper taket og det yrer i kropper.

Turer: Gamma og nærmiljøet vil vi se hva som skjer om våren. Hvorfor blir bladene grønne? Kan vi se om dyra, innsektene har våknet fra dvalen og at fuglene har reist den lange veien tilbake fra sydligere strøk?

Sammen med barna vil vi gjennom: drama, lek, sang, se/lese bøker, plante frø og forming oppleve det som skjer om våren.

I denne måneden har vi også vårdugnad og felles brannøvelse.

Det blir også foreldremøte enten i April eller Mai.

 

Mai:

Bamsefar fyller 50år og Norge har bursdag. I mai skal feire med sang, dans og moro.

Forming: forberede til bursdagsfeiringer.

Sanger: Bamsens fødselsdag og 17mai sanger.

Turer: Gamma og nærmiljøet.

Det er en del fridager i mai og vi har lagt opp en plandag denne måneden.

 

Juni/Juli:

I juni/juli vil vi bli bedre kjent med stabbursmusa. Hva er et stabbur? Er det varmt nok kan vi ta fram badeklær og vannspreder.

Sang: Stabbursmusa og Vesle Brumlemann er sanger vi skal få kjennskap til.

Tur: Reise til et Stabbur, gamma og nærmiljøet.

Sommeravslutning med barna, ansatte og familien. Her blir førskolebarna gjort stor stas på før de skal begynne på skolen.

 

Barna skal være med på alle prosessene og deres tilnærming og læringsprosess er i fokus. Sammen skal vi ha en helhetlig prosess hvor vennskap, medbestemmelse og det å utvikle seg til å bli den beste utgaven av seg selv vil være er i fokus. Vi dokumenterer prosessen gjennom bilder, film, tekst og evaluerer prosessene underveis. Barns medvirkning er viktig for å få en best mulig læring og dannings prosess for alle barna.

Årstemaet er Hakkebakke skogen, men vi skal bruke de gode elementene fra Hakkebakkeskogen som vi slår sammen med Være Sammen sine grunnprinsipper og Rammeplanens fagområder. Det omhandler å være seg selv, men gi plass til andre. Være gode mot hverandre. Hjelpe hverandre etc.

Vi ønsker alle store og små et fantastisk år hos oss i Lassebakken med mange gleder og opplevelser.